Rapport fra Kjells tur til Børgefjell 2011

Nå har gubben vært på en fisketur til Børgefjell igjen, f.o.m. 30. juni t.o.m. 30. august. Har nå bodd i telt i over ett og et halvt år til sammen de seneste årene.

Kortversjonen er som tidligere at alt gikk bra. Formen holdt forbausende godt, fikk nok fisk til mat, været var meget variert, mer drittvær enn før. Få dager med sol og varme. Så det ble mye matlaging og måltider inne i teltet. Så og møtte forholdsvis få mennesker, men det ble noen hyggelige sammenkomster med folk jeg hadde truffet i fjellet tidligere. Satte enorm pris på at flere av dem jeg møtte etterlot meg mye fin mat og meitemark som de ikke hadde bruk for da de var ferdig med turen. Av Mads og Morten fikk jeg til og med en pæreskinke og et glass pesto! (Blant annet.) De laget en video for YouTube med et lite intervju av meg:
http://www.youtube.com/watch?v=HUPbj170yeM

Det ble to provianteringsturer i år også. Den første bare etter en liten uke, for det var mye is på vannene da jeg kom, og fisket ble derfor dårlig i begynnelsen. Forsyningene av mat, tobakk, konjakk og gass til koking holdt akkurat i år også. Dette skyldtes i like høy grad flaks som beregning. Godt tilskudd av molter de to siste ukene.

På turen inn bar jeg en sekk på 43 kilo, og det etter at jeg mente jeg hadde trimmet mat og pikkpakk ned til et minimum. Jeg var litt betenkt da jeg la i veg med denne lasten: Gubben var ikke blitt sterkere da han rundet 70, merkelig nok. Det hadde vært mye snø i vinter, så snøsmeltingen var ikke ferdig. Dessuten hadde det vært mye regn, så elvene var store og terrenget var vått og tungt å gå i. Dette gjorde at jeg valgte et par kilometers omvei over en bro over den store Stordalselva. Da jeg var kommet over den, sa kroppen ganske enkelt stopp, og jeg måtte sette opp teltet der og da. Neste dag gikk jeg til den vanlige mellomleiren ved Orrekvatnet. Dagen etterpå gikk jeg hele dagsmarsjen til basen ved Lille Kjukkelvatn.

I år er det smågnagerår, med en masse mus og lemen. Det førte som normalt til en stor rovfuglbestand. For første gang kom det et par ugler på besøk. Dessuten var det spesielt mye fjelljo. Jeg hadde lagt igjen et lite lager av mat og utstyr i fjor, men lemen hadde tatt knekken på det meste: Poser med potetmos og suppe, salt og sukker. Den hadde gnaget i stykker noen fine pakkposer og til og med gått løs på noen rektangulære finerplater jeg bruker til å legge ørretfileten i press mellom for gravørret. Lemen hadde gnaget bort kantene, så de nå så ut som moderne kunst. Det er ikke sikkert den hadde godt av denne kosten, for det lå noen lemenlik igjen på åstedet.

Terrorhandlingene 22. juli satte en kraftig demper på stemningen. Jeg fulgte godt med på nyhetssendingene på radio, men ble spart for bildene i media. Møtte flere som ikke hadde fått med seg diss enyhetene.

Det ble en del lange og fine dagsturer, men fisket ble heller magert på disse. De store fiskene uteble også på denne turen.Den største var på åtte hekto, men jeg fikk en god del rundt halvkiloen. Laget gravfisk av en del. Praktisk for holdbarheten og en ren delikatesse.

Denne gangen hadde jeg dratt innover en gapahuk som jeg satte over kjøkkenplassen. Den fungerte utrolig godt. Den ga ly mot øst, og det var den vanligste vindretningen. Så jeg kunne sitte ute og lage mat mens det fossregnet.

Så ikke så mye til samene med helikopter og motorsykkel i år. Men det kom to på motorsykkel på sørsiden av Kjukkelelva 7. august, ca. en kilometer fra basen. De stoppet en times tid ved innosen til Lille Kjukkelvann og fisket litt. Så kjørte de videre, med det vanlige bråket.
En liten kuriositet var at jeg fant en liten flaske hårsjampo langt inne i fjellet. Tok funnet som en påminnelse om at jeg burde vaske håret, hvilket jeg gjorde flere ganger.

Tok tilbaketuren på to dager, med en sekk på 43 kilo. Maten var erstattet av en del ekstrautstyr jeg hadde dratt inn. Været var ikke så verst, og jeg hadde medvind. Men det hadde regnet så mye at terrenget var spesielt tungt å gå i. Tråkket meg flere ganger ned i myra. På slutten var det ingen mennesker å se, og jeg møtte ingen på hjemturen. Det hadde ikke hendt tidligere, og jeg fikk vite da jeg kom ned at det skyltes at stien som går inn til Jengelvatnet var blitt redusert til en sammenhengende kjede av gjørmehøl.

Turen denne gangen var striere enn tidligere, så jeg er fornøyd med at den ble gjennomført på en vellykket måte. Det er grenser for hvor store anstrengelser gamlingen ønsker å utsette seg for, så dette ble nok svanesangen for Børgefjell. Vil kanskje ta en kortere tur til Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark i Nord-Trøndelag til neste år.